En designsamling uten tradisjonelle bånd

Tekst av Kristina Ketola Bore

– Rapid Response Collection handler om gi oss muligheten til å samle det masseproduserte, det billige og det uten en forfatter, forklarer kurator Corinna Gardner. Victoria & Albert Museums nyeste designsamling har som mål å respondere på samfunnsutviklinger og øyeblikk av politisk endring – uten å bli holdt tilbake av estetisk verdi og såkalt designinnovasjon.

Liberator’ gun, 2013, by Cody Wilson / Defence Distributed. Photo: Victoria and Albert Museum, London.

I 2012 lastet 100 000 mennesker ned en instruks fra Cody Wilsons nettside Defense Distribution. Den ga detaljert informasjon om hvordan man fra sitt eget hjem kunne 3Dprinte en pistol med navnet Liberator. Internasjonal presse frontet nyheten og Wilson ble kreditert for å ha laget den første 3D printede pistolen. Publikasjonen Wired inkluderte samme år Wilson på en liste over verdens 15 farligste personer.

Da Victoria & Albert Museum (V&A) i London kjøpte inn Liberator til sin samling Rapid Response Collection, kjøpte de ifølge kurator Corinna Garden inn et objekt «uten regulering og utenfor loven, som har muligheten til å fortelle brede historier og ta opp store spørsmål.» Akkurat det er en holdning som dominerer samlingen i sin helhet.

For Rapid Response er det ikke estetikk eller innovasjon som er nøkkelen for at et objekt skal inkluderes i designsamlingen. Heller er det muligheten et objekt har til å stille spørsmål om samfunnet og snakke om samtidstematikker.

– Vårt mål med aktiviteten er å se på objekter, utforske objekter og tilby en bredde av informasjon, forteller Gardner på telefon fra London.

Bukser og bamser på agendaen
Selve utstillingen åpnet i juli 2014. Da hadde de to kuratorene bak samlingen, Corinna Gardner og Kieran Long, jobbet med innkjøp til Rapid Response siden starten av 2013. Prosjektet som sådan har to roller: én som samling og en som utstilling med roterende objekter.

– En del av det å bli invitert inn som et nytt kuratorteam var å tenke over hvordan V&A samler på dagens design, forteller Gardner. – I den prosessen var det flere objekter som vi syntes var helt fundamentale for hvordan vi tilnærmet oss ideen om Rapid Response. Ett av dem var et par jeans fra Primark.

I april 2013 kollapset tekstilfabrikken Rana Plaza i Bangladesh. Gardner og Long fulgte saken nøye på grunn av tilknyttingen den hadde til moteindustrien. De oppdaget at de kunne identifisere britiske klesmerker, inkludert billigmerket Primark. Det førte til en lang prosess der de til sist gikk til innkjøp av et par av jeansene som hadde blitt produsert på fabrikken.

– For oss var dette et objekt, i et større system, som tillot oss å stille spørsmål om byggereglementer, arbeiderrettigheter og hva det betyr å kjøpe bukser til ti pund i Londons handlegater, sier Gardner.

Andre objekter i samlingen inkluderer IKEA-bamsen Lufsig som ble kastet mot Hong Kongs president i 2013, for siden å bli utsolgt over hele regionen. KONE UltraRope er et annet objekt – en fiberkabel som gjør at heiser kan bli dratt opp én kilometer. Samlingen inkluderer også Motorola WT4000, et eksempel på wearable teknologi, og en serie Christian Louboutin-sko ved navnet Nude, som kommer i fem forskjellige hudfarger.

Selve utstillingen er permanent i V&A, men i konstant flux. Hver gang Gardner og Long kjøper inn et nytt objekt, erstatter det et annet i utstillingen. Per i dag er tolv objekter stilt ut. Det er også endel av etoset til samlingen at hvert objekt skal stilles ut når det kjøpes inn.

– Aktiviteten vår som kuratorer, interessefeltene våre og hvordan vi jobber med den designede verdenen er synlig for alle, erklærer Gardner.

En samling om den offentlige samtalen
For Gardner og Long er det viktig at samlingen presenterer forskjellige perspektiver. De ønsker at publikum skal ha muligheten til å interagere med designede objekter og ha anledningen til å tenke bredt rundt hva de er.

– Som en besøkende til galleriet kan det være du tenker at en e-sigarett er en god måte å utfordre stortobakknæringen. Eller du kan tenke at det er en måte å re-normalisere røyking på offentlige steder, sier Gardner. – Rapid Response handler om å gi oss muligheten til å samle det masseproduserte, det billige og det uten en forfatter[VO1] . Det handler om å bevege oss bort fra tanken om at å samle for et museum handler om det som er fremdragende, og om skjønnhet.

Slik setter Rapid Response seg i en særstilling og har samtidig muligheten til raskt å reagerere på politiske fremstøt og samfunnsendringer og/eller -utviklinger.

– Dersom vi skal prate om design i dag, design som vil være relevant for forskere og kuratorer i fremtiden, så må vi se på de illevarslende objektene, like mye som de estetiske vakre eller materielt innovative, sier Gardner. – Rapid Response er en samling som tjener offentligheten. Denne samlingen handler om å bidra til den offentlige samtalen.

‘Fifi’ pump in five nude shades, Christian Louboutin, 2013. Photo: Victoria and Albert Museum, London.

Inkluderer korrespondansen
Å bli kjøpt inn til en designsamling hos den veletablerte institusjonen V&A vil for et designobjekt være det samme som å bli kanonisert. Objektet skrives inn i historien, og for kontemporære designobjekter eller designere kan dette føre med seg videre konsekvenser. Det er tenkelig at et objekt, som for eksempel Katy Perrys falske øyevipper, produsert av det britiske selskapet Eylure og kjøpt inn av Rapid Response, kan oppleve en økning i salg. Samtidig kan også det å bli kjøpt inn til en samling som inkluderer jeans knyttet til Rana Plaza, ha mindre heldige konsekvenser for designerne og selskapene bak.

– Hvordan forholder samlingen seg til konsekvensene et innkjøp kan ha for de som står bak produktet?

– Når du jobber med designere som lager enkeltobjekter, som for eksempel Yves Béhar, så er forfatterskapet [VO2] til objektet en del av hvordan du kjøper det inn. Du er automatisk i kontakt med designeren, svarer Gardner i referanse til den kjente produktdesigneren.

– Det er ikke nødvendigvis tilfellet med Rapid Response, men på grunn av samlingens natur så har vi en policy om at vi er i kontakt med hvert selskap, person eller produsent knyttet til objekter vi kjøper inn.

Flere selskaper ble nervøse da de fikk høre om det nye prosjektet til V&A. Media hadde frontet Rapid Response som en samling med kontroversielle innkjøp, noe Gardner understreker at ikke stemmer.

– Det er ikke tilfellet, og ikke del av målet vårt. Men selvsagt, i samlingen vår er det objekter som er politiske. Dette hører til konseptet Rapid Response, som jo handler om design og det offentlige livet i dag, legger hun til.

– Vi er også veldig bevisste på at konteksten til innkjøpet også inkluderes i samlingen.

Når Rapid Response kjøper inn et objekt, inkluderer de korrespondansen rundt innkjøpet. For eksempel inneholder samlingen også dokumentasjon om hvem Katy Perry er, og hvorfor de har ansett henne som interessant. Like fullt er det ikke uunngåelig at noen selskaper vil se det som uheldig å inkluderes. Men fra publikums side er dette en mulighet for å oppleve design i en annen form enn det glansbildet som noen institusjoner maler.

Et øyeblikk av lansering
Utover å samle på faktiske fysiske objekter har også Rapid Response kjøpt inn digital design. Et av de seneste objektene som ble inkludert, var Hello Barbie, en interaktiv dukke produsert av Mattel. Appen Flappy Bird er også del av samlingen. En aktuelt problematikk for alle institusjoner som samler eller stiller ut digital design, samt design som ikke har en konkret fysisk form, er hvordan man presenterer og konserverer det. I tilfellet Flappy Bird har V&A løst problematikken ved å også kjøpe inn mobiltelefoner som var populære samtidig som spillet. Men telefonene er ikke del av samlingen, understreker Gardner.

– Så lenge telefonene fungerer, vil de bli brukt til å vise spillet til besøkende, og gi forskere i fremtiden muligheten til å interagere med spillet i dets opprinnelige miljø.

På spørsmål om hvorvidt forskning, for eksempel bioprosjektering og -teknologi eller spekulativ design, er et fokus for samlingen, svarer Gardner at de følger med på designere som blant annet arbeider med syntetisk biologi, for å se om og hvordan de kan kjøpe det inn. Spekulativ design er allerede inkludert i samlingen, men ikke et primærfokus. Kuratoren legger derimot til at matdesign – en retning som hadde en oppblomstring for fire-fem år siden – ikke inkluderes.

– Vi samler ikke på mat, det er for komplekst å konservere. Dersom vi skulle samle på biologisk materiale, så vil det først vært om fem år, når lokale supermarkeder selger laboratoriumsdyrket kjøtt. Da ville det vært en utstilling for Rapid Response, fordi det er et øyeblikk av lansering eller endring.

Den borgerlige rollen

– Hvilken rolle ser dere at Rapid Response tar i den større samtalen om design?

– Vi er veldig motivert av den borgerlige rollen til museet, samt hvordan offentlige institusjoner kan berette eller avdekke hva designede ting kan fortelle oss om verden i dag, svarer kuratoren.

– Rollen handler om å ha et kritisk blikk og stille spørsmål. Det går på hvilken type diskurs som skjer rundt design og hvordan vi kan utvide forståelsen for hva design er.

Man kan påstå at samlingen i sin helhet forteller oss noe om nettopp hvordan vi kan forstå design: Ikke som noe som tilhører individet, eksperten eller designeren, men design som noe som tilhører brukerne eller de som blir direkte eller indirekte påvirket av det. Samtidig gir den kritiske innfallsvinkelen til samlingen mer validitet til feltet. Her ser vi ikke design som noe udelt positivt, men som en kritisk linse på samfunnet som også avslører baksider med dagens politiske og sosiale klima. Slik er Rapid Response en sober og fengslende tankevekker på hva som potensielt vil stå igjen som betydningsfull design for fremtiden.