Vederlagsordninger

Her er en oversikt over gjeldende kollektive vederlags- og avgiftsordninger. Kollektive vederlagsmidler skal tilfalle kunstnerne i fellesskap gjennom f.eks. stipend og støtteordninger. Visningsvederlaget, kunstavgiften og bibliotekvederlaget er kollektive ordninger.

Individuelle vederlagsordninger utbetales direkte til kunstner. Utstillingsvederlaget, følgeretten og vederlag for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale er individuelle ordninger. For en oversikt over disse - link til Lover og avtaler.

Lov om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk mm. , Visningsvederlaget, 1993

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie.

Ordningen er regulert en lov av 1993 og en avtale mellom Staten og kunstnerorganisasjonene NK, Norske Billedkunstnere (NBK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund, som reforhandles jevnlig, sist i 2007.

Kunsthåndverkernes andel av visningsvederlaget utbetales til Kunsthåndverkernes fond. Fra dette fondet deles det årlig ut arbeidsstipend, fordypningsstipend, prosjekt- og reisestøtte samt støtte til NKs formidlingsvirksomhet, regional virksomhet og administrasjonskostnader. Fordelingsnøkkelen mellom disse formålene bestemmes av landsmøte, og stipendmidlene tildeles av NKs innstillingskomité.

Vederlagets størrelse fastsettes i avtale mellom Staten og de fire nevnte organisasjonene. Det baseres delvis på tellinger av antall kunstverk i offentlig eie. Vederlaget bevilges hvert år over statsbudsjettet, og øker hvert år. Økningen er regulert av avtalen, og er både knyttet til lønnsveksten i staten og en fremforhandlet tilvekstprosent, gitt at Staten anskaffer stadig flere kunstverk.

Fordelingen mellom de fire kunstnergruppene er regulert i en voldgiftsavtale (privat rettergang) mellom kunstnerorganisasjonene.

Lovdata.no

http://www.lovdata.no/

Gjeldende avtale fra 2007 
 

Lov om avgift på omsetning av billedkunst mm. , Kunstavgiftsloven, 1948/2006

Kunstavgiften ble opprettet i 1948, og medførte da at all offentlig omsetning av billedkunst ble pålagt en avgift på 3 %. I 2006, i forbindelse med innføringen av EUs følgerettsdirektiv og harmonisering med den nasjonale kunstavgiftsloven, ble avgiften hevet til 5 %, og avgiftsgrunnlaget utvidet til å gjelde kunsthåndverk og fotokunst.

Avgiften beregnes kun ved salgspris over kr 2000, og kommer i tillegg til kjøpesummen og betales av kjøper. For utsmykkingsoppdrag, bestillingsverk o.l. utgjør kontraktsummen avgiftsgrunnlaget.

Avgiften innbetales til Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH), og skal brukes til støtte for kunstnere som hovedsakelig har eller har hatt sitt virke i Norge, deres etterlatte og andre formål til fremme av norsk kunst.

Per i dag får kunsthåndverkerne hvert år 2 stk stipend gjennom denne ordningen, ett arbeidsstipend på kr 180 000, og ett for eldre kunstnere på kr 90 000, som tildeles av NKs innstillingskomité. I tillegg finansierer BKH Kunsthåndverksprisen på kr 100 000.

Lovdata.no

Forskrifter til loven

Mer informasjon på:

http://www.kunstavgiften.no/

http://www.kunst.no/kunstavgift/

Se også NK-nytt 1/2007, leder

Lov om bibliotekvederlag (1987)

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Vederlaget ytes kollektivt, og utbetales til fond til støtte for visse opphavsmannsgrupper. Ordningen er regulert i lov av 1987, og i avtale mellom Staten og opphavsmannsorganisasjoner. Kalkulering av vederlaget skjer på basis av statistikk som tar utgangspunkt i antall verk (utlånsenheter) og utarbeides av bibliotekene. Fordelingen av vederlaget avtales mellom organisasjonene.

Kunsthåndverkernes andel av visningsvederlaget utbetales til vederlagsfondet (fagpolitiske tiltak). Fra dette fondet deles det årlig ut støtte til verkstedsutsalg, ærespris og mastergradsstipend, tilskudd til BONO, fagpolitiske utredninger og medlemstiltak i regionene.

Lovdata.no

http://www.lovdata.no/

Følgerett

Når kunstverk blir videresolgt har opphavsmannen rett til vederlag. Denne vederlagsretten kalles følgerett. Formålet med denne retten er å sikre at kunstnerne får ta del i sine verks verdiøkning i kunstmarkedet. Denne retten består i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Etter opphavsmannens død vil retten tilfalle hans livsarvinger.

Vederlaget fastsettes som en prosentandel av salgssummer over 3000 euro, og utbetales til den enkelte kunstner som har fått sitt verk videresolgt.

Følgerett ble innført i 2007 ved en ny bestemmelse i åndsverkloven. BONO er godkjent av Kultur- og kirkedepartementet som innkrevings- og fordelingsorganisasjonen for følgerettsvederlaget.

Lovdata.no, se § 38c

Mer informasjon på:

Kunstavgiften.no

Bono.no