BØKER: Kjetil Røed

Kjetil Røed (f. 1973) er litteraturviter, forfatter, redaktør og kunstkritiker. Her skriver han om tre favorittbøker som har lært ham noe viktig om kunst.

Art as Experience av John Dewey

Den amerikanske pedagogen og pragmatiske filosofen John Deweys viktige innsikt var at kunsterfaringer ikke lar seg isolere fra andre erfaringer uten å miste noe vesentlig. Kunst inngår i kretsløpet av erfaringer liv og natur består av og mye av problemet med den institusjonaliserte kunsten idag, som på Deweys tid, er at man håndterer kunstverk som om de egentlig ikke tilhører verden forøvrig. Museet og galleriet skaper kunstige skiller mellom verden utenfor og den hvite kuben og lager dermed barrierer for å begripe kunstens nytte for både den enkeltes og fellesskapets liv. Dewey har dessuten en svært interessant forståelse av begrepet «erfaring»: Det handler om å gjennomgå et forløp fullstendig, sier han, som kommer i berøring med flere nivåer av din identitet og som gjennom denne kontaktflaten kan forandre deg.

Den emansiperte tilskuer av Jaques Ranciere

I likhet med Dewey problematiserer Ranciere skillet mellom kunst og virkeligheten ellers – som også han mener er både problematisk og lite hensiktsmessig. Det sanselige, det vi kan se i det hele tatt, er delt opp etter slike maktforankrede skiller som styres gjennom andre distinksjoner som den mellom de som vet og de som ikke vet. For Ranciere er i realiteten enhver type kunnskap tilgjengelig for alle om vi tar innover oss stedet vi befinner oss og orienterer oss derfra i stedet for å la oss kue av autoritære oppdelinger av menneskeheten i dumme og smarte. Hans viktigste anliggende er myndiggjøring: Jobb videre fra stedet du befinner deg – ta konsekvensen av alt du har sett, følt og tenkt – og du vil finne ut at du kan orientere deg godt i forhold til kunst, uansett om du ikke besitter «den rette» kunnskapen eller ei. Den emansiperte tilskuer er kanskje den mest lærerike teksten fra de siste tyve årene om hvordan kunst er noe som alle kan ha glede av, ikke bare spesielt interesserte.

Saturns ringer – en engelsk valfart av W. B. Sebald

Sebalds romaner befinner seg et sted mellom det reflekterende essayet og fiksjonen. De er svært stimulerende i måten assosiasjonen presses til sitt ytterste punkt. I denne boka er rammefortellingen en spasertur gjennom rurale områder i Suffolk i England – store deler av turen foregår langs kysten – og gjennom alt hovedpersonen kommer over underveis – som ofte er ruiner eller rester av noe som har vært – vever han en lang refleksjonsbane som forankres i det konkrete, men ender i det allmenne. De snodigste fenomener linkes sammen med hovedpersonens spasertur som bindeledd, for eksempel går det en linje fra fordums dagers sildefiske til Holocaust (et tema Sebald – som var jøde – kommer tilbake til gjennom hele forfatterskapet). Til slutt danner hele teksten en reise gjennom både et landskap og et liv, samtidig som hele det tyvende århundret speiles i turens bestanddeler. Saturns ringer er en øvelse i essayets kunst, altså å tenke horisontalt, langsetter, uten noen store overbygninger: Fremragende eksempel på hvordan det å bare følge impulser og tanker kan ende med de mest interessante og særegne refleksjonene.