KUNSTBØKER: Helene Duckert

Helene Duckert (f. 1988 ) er utdannet kunstner og formidler fra Kunsthøgskolen i Oslo og OsloMet. Hun lager objekter og installasjoner som tar for seg temaer som konsum, seksualitet, maktstrukturer og postkolonial identitetspolitikk. I sin research for å se om hun kan kapitalisere på maskens nye popularitet har hun skrevet en liste over tre bokanbefalinger drøftet i lys av koronapandemien.

Galerie RA: Maskerade: Contemporary Masks by Fifty Artists av Agatha Witteman

«Vi lever i et historisk øyeblikk, skatten min», sa min 82-år gamle far over Skype, midlertidig korona-strandet i Sør-Afrika. «Dette blir ikke lett, men det blir definerende», fulgte han opp med. Han er en av de som er i faresonen om viruset rammer. I det jeg skriver dette, så klarer jeg ikke å la være å kjenne på en klump i halsen – også kjent som «Globus Hystericus». Ikke visste jeg at 2020 skulle by på trusler om tredje verdenskrig, skogbranner av episke proporsjoner og en global pandemi. Det føles ut som om verden går gjennom en form for global galskap.

Jeg er blakk og står foran et skadeskutt jobbmarked. Jeg må prøve å finne opp hjulet på nytt, for å frigjøre tid og kapital til kunstnerskapet mitt. Kanskje det er mulig å kapitalisere på koronakultur. Hvordan vil kulturen vår forbli synlig påvirket post Covid-19? Designermasker og engangshansker, antibac-lommelerke? Er kunst og kultur en luksusvare som ikke skal prioriteres under krisen? Hva med fashion? SoMe-feeden min er i ferd med å fylles opp med oppskrifter på rundstykker bakt på gammelt brød, nuddel-hacks fra stjernekokker, dopapir-memes, Tik Tok-performance, hjemmelagde munnbind og masker.

Politiet er vanligvis skeptiske til bruk av masker i offentlig rom, men plutselig har det blitt sosialt akseptabelt å gå med maskering og morderhansker på nærbutikken. Det er lenge siden masken hadde et så sterkt comeback moment. Med tanke på min sårbare økonomiske fremtid, så vurderer jeg å kapitalisere på maskens nye popularitet. «Nød lærer naken kvinne å spinne». Blir det masseproduksjon og maskesalg fra husbåt langs Akerselva, nettbutikk med eget high-end maske-merke, eller Covid-vennlige gallerier med kunstmasker uten videre funksjon? Mens jeg finner ut av hvordan jeg skal gå frem, gjør jeg litt research.

Sigurd Bronger, smykkekunstner og min tidligere professor på Kunsthøgskolen i Oslo, lånte meg i 2016 boken Maskerade: Contemporary Masks by Fifty Artists etter en veiledningstime på bachelorprosjeketet mitt «False Face Society» i 2016. Prosjektet dreide seg om identitet, kommunisert gjennom maskering.

Boken er laget i forbindelse med 25 års-jubileet til det kjente nederlandske smykkegalleriet: Galerie RA som nylig stengte dørene etter 43 års drift. Sigurd Bronger har selv en maske med i boken. Tittelen er «The Jewellery Mask», og den er som en slags kikkertmaske laget av tre, messing, stål, nylon og glasslinser. Boken inneholder også en samling tekster som drøfter masker og maskering.

Generation Wealth av Lauren Greenfield

Rett før Covid-19 rammet Norden, var jeg på en spontantur til København, og besøkte Louisiana for å se blant annet Lauren Greenfields utstilling Generation Wealth.

Nå som vi igjen står ovenfor en ny økonomisk krise av episke proposjoner, vil jeg anbefale hennes monografi: Generation Wealth. Utstillingen og boken tar for seg det samme materialet. Greenfield startet arbeidet med Generation Wealth under finanskrisen i 2008.  Hun dokumenterer drømmen om umettelig velstand: Cash, smykker, biler, hus, yachter, fashion – you name it! Hun viser oss samtidens ukontrollerbare drifter og lar oss speile oss i den menneskelige jakten på lykke. Som makkeren min, Kjetil Detroit Kristensen, pleier å si: «Rik og uthvilt – det er drømmen!»

The Necessity of Art av Ernst Fischer

Den siste boken jeg vil bringe frem i lyset, er en tynn liten bok: The Necessity Of Art – A Marxist Approach av Ernst Fischer, som jeg plukket ut av en konteiner for noen år tilbake. Min utgave er fra 1963, men hvis du bestiller den nye versjonen, vil du også få med en introduksjon skrevet av John Berger. Det er en positiv og håpefull tone i boken, som gjør godt i krisebetonte tider.

Bokens første kapittel, «The Function of Art», omhandler kunstens funksjon for mennesket. Det er godt selskap i boken til Fischer og den er noe av det som holder motivasjonen min oppe til å fortsette med kunsten. Vil verden fortsatt være et pengesirkus når vi er ute av karantenen? Ja, garantert, men det må bli endringer.

Post Covid-19 tror jeg det blir lettere å diskutere kunstens samfunnsmessige, psykologiske og historiske funksjon. Om vi hadde blitt fratatt kunsten, bildene, filmene, bøkene og musikken under karantenen, ville ensomheten blitt for stor. Vi trenger kunsten for å føle at vi ikke er alene i verden, vi trenger å resonere med andres liv og virkelighet. Kunsten vil også bli en arena for bearbeiding av etterdønningene som vil komme.

Her forleden dag gikk jeg forbi en bygning under oppussing, dekket av en rutete, transparent plastduk, hvor noen hadde skrevet med blodrød sprittusj: «Hva om dette varer for alltid?». En annen hadde kommet etter og skrevet under: «Nothing does my love.»