I skyggen av giganter

Tittel: MØTE

Kunstnere: Ann Beate Tempelhaug og Eirik Gjedrem

Sted: Telemark Kunstsenter

Tid: 19. september – 25. oktober 2020

De eldste kunstgjenstandene vi kjenner til er keramikk. For en keramisk kunstner i dag er denne lange og mektige tradisjonen først og fremst en rikdom, fordi den lader objektene med spennende historiske referanser. Men tidvis kan nok også historien tynge, i den forstand at det kan være krevende å skape noe som fremstår som virkelig nytt og friskt.

Og det er denne utfordringen jeg tenker på mens jeg vandrer gjennom utstillingen Møte i Telemark Kunstsenter i Skien. Her vises Ann Beate Tempelhaugs monumentale fat sammen samboeren og kunstkompanjongen Eirik Gjedrems amorfe keramiske gulvskulpturer.

Nærhet til materialene

Utstillingen er vakker og sanselig. Begge kunstnere viser en nærhet til og en kunnskap om materialet. Og selv om de nærmer seg keramikken på to helt forskjellige måter, snakker de to prosjektene godt sammen.

Hele første etasjen i kunstsenteret har fått et slags undersjøisk preg. Tempelhaugs fat med sine skimrende pastellnyanser, som solstråler som filtreres gjennom grønt vann, eller duvende tang i turkise, grønnblå og korallrøde sjatteringer klinger vakkert sammen med Gjedrems skulpturer, som minner om sjøanemoner, konkylier, rur og vakre koralldyr.

Impresjonismeinspirert

De duse flimrende fargeoverflatene har et flyktig uttrykk i Tempelhaugs fat som leder tankene til impresjonismen. Dette umiddelbare og øyeblikkspregede danner en virkningsfull kontrast til det varige som kjennetegner leirgodset. Noen av fatene er hengt på veggen som malerier, mens andre er lagt på gulvet og antar slik en mer skulpturell kvalitet. Dette skaper en flott virkning, som et glimt ned i et tjern eller et grunt elveløp.

Også i Gjedrems arbeider går assosiasjonene til vann, både vannets virvler, men også vesener og vekster på havbunnen. I en liten gruppe veggskulpturer har han skapt formløse objekter som ser ut som har vokst ut av veggen som sopp eller snylteorganismer.

Over: Ann Beate Tempelhaug, Pilar, 2020. Ekstrudert porselen.

Det er mye godt å si om utstillingen Møte, og om Tempelhaug og Gjedrem hver for seg. De skaper begge vakre og håndverksmessig dyktig utførte objekter, men så veldig originalt opplever jeg nok ikke noen av prosjektene som. Det hjelper ikke at begges uttrykk ligger tett på ruvende kolleger i kunsthåndverkfeltet; jeg tenker på henholdsvis Marit Tingleff og Torbjørn Kvasbø. Jeg må tvinge meg selv til å la være å tenke på disse keramiske gigantene for at deres mektige slagskygger ikke skal falle innover utstillingen. 

Mona Pahle Bjerke