Poetiske refleksjoner om historisk samtid

Tittel: Fix Your Gaze On Saturn’s Rings

Kunstnere: Simone Fattal

Sted: Bergen Kunsthall

Tid: 31. januar – 22. mars 2020

Bergen Kunsthall fyller igjen lokalene med internasjonal samtidskunst. Denne gangen er det den MoMA-aktuelle libanesisk-amerikanske Simone Fattal som beriker hallen med sine tidløse skulpturverk.

Dette er en sammenfattende utstilling som tar for seg et langt kunstnerskap fra 1969 til 2019. Kunstnervirksomheten hennes innebærer et bredt spekter av alt fra malerier, foto, tekst og collager, med hovedtyngde på skulptur. Vi får innblikk i et liv som ser ut til å bære preg av splittelse, krig og uforenelige politiske og geografiske kamper.

Fattal vokste opp i Libanon. Hun begynte å jobbe i Beirut på 70-tallet som maler i et aktivt og levende kunstmiljø. Under borgerkrigen flyttet hun til USA, hvor hun blant annet var med å starte det eksperimentelle forlaget Post Apollo Press, sammen med partneren Etel Adnan. Det var også i USA at hun begynte å eksperimentere med skulptur og keramikk.

Utstillingen Fix Your Gaze On Saturn’s Rings er ikke et klassisk kronologisk retrospektiv i den grad at den viser Fattals kunstneriske utvikling fra tiår til tiår. Vi leser den heller som et slags overblikk over hvem hun er som kunstner og hva hun representerer.

Med tanke på omfanget av Fattals produksjon, fremstår ikke dette som en enkel oppgave å kuratere. Hvordan man stiller ut 150 skulpturer i dette formatet må i det hele tatt ansees som en utfordring. Vi snakker i tillegg om et liv og et kunstnerskap som forholder seg til historie og politikk på en måte som nærmest er uunngåelig. Men oppleves det politiske førende for hvordan vi leser utstillingen?

Bergen Kunsthall har gjort store grep i forhold til utstilllingsdesign i forbindelse med utstillingen. De har fokusert på et relativt løst oppsett der skulpturene er organisert i øyer og på podier. Deriblant en stor hvit kloss av en utstillingsbenk, som skjærer gjennom tre av rommene i kunsthallen. Med dette skaper de en mulighet for et slags scenografisk rom, der skulpturene, som nærmest er vilkårlig plassert, lager sitt eget system.

Skulpturene bygger hverandre opp rent estetisk, men også tematisk. Dette fungerer godt, dersom skulpturene skal forstås som en slags samlet antologi. Dette forstår vi, ikke bare som en mulighet, men nærmest som et premiss for hva Fattals kunst representerer.

Som en måte å fortelle hvordan historien alltid er med oss i samtiden, graver Fattal i ruinene til sin kulturhistoriske fortid. Skulpturene, rent formmessig, minner om noe som har oppstått i en arkaisk tid. Engler, kentaurer og guder, med innskrevne kalligrafiske skrifter, er å finne blant verkene. Likevel er det ikke nødvendigvis de mytologiske aspektene som ligger sentralt for disse figurene. Slik oppsettet i utstillingen også underbygger, er det en universell tolkning av diverse figurer knyttet til historie, religion og litteratur som gjennomsyrer Fattals kunst.

Det utstillingen evner å vise, er det universelle universet som Fattal skildrer. Her fungerer skulpturene som analytiske verktøy for å se og diskutere historien som former verden vi befinner oss i. Et tilbakevendende motiv blant skulpturgalleriet er en stående mann. Han representerer noe stødig og varig. Han er en kriger, et symbol som forholder seg til uorden, og som henviser til det maktkaoset som opprettholdes i Midtøsten i dag.

Fattals kunst fremstår på én måte som tematisk tungt, men uttrykksmessig lekent og tilsynelatende enkel i utførelse. Skulpturene hennes har et slags naivt og røft uttrykk. Det er som om de er frosset i tilblivelsens øyeblikk. De oppleves som at de ikke er formgitt skikkelig, etterlatt med grove antydninger til former og figurer. Maleriene er også ekspressive med klare farger, og tenderer stilmessig i retning fauvisme.

Til tross for denne uttrykksmessige enkelheten er håndverket i kunsten på ingen måte enkel. Skulpturserien er i første omgang en omfattende samling som inneholder et bredt spekter av materialutforskning og verker av høy vanskelighetsgrad. Spesielt omfattende er serien med keramikkvaser, som er massive konstruksjoner dreid som uthulte vaser i råleire, som senere er brent i treovn. Denne prosessen har gitt dem sin farge og tekstur, uten noe form for etterbehandling.

Kvaliteten i det Fattal gjør er nettopp balansen mellom det banalt enkle og lekende, og det tematisk og konstruktivt utfordrende. Vi får en forståelse at vi har å gjøre med et kunstnerskap som stadig er på leting etter å fornye seg selv og sine arbeidsmetoder. Dette innenfor rammene av den omfattende oppgaven det er å skildre verden i dag, med et historisk og personlig bakteppe.

Det utstillingen også mestrer er å formidle en kontinuitet i Fattals kunstnerskap. Det er i det hele tatt interessant å få med seg hvor relevant verkene hennes holder seg fra de tidligste til de seneste arbeidene. Fra skildringer av Damaskus om et tapt paradis, til mer eksplisitt politiske verker om IS sine destruktive handlinger i Midtøsten. 

Blant annet viser utstillingen en serie collager som Fattal har produsert på sine eldre dager. Disse oppleves som mer direkte politiske og mer anarkistiske i sin utforming. På sitt nærmest amatørmessige klipp og lim-vis, fremstilles det personlige fotografier sammen med avisutklipp og gamle kart over Syria. Dette for å fortelle hvordan landet på forskjellige tidspunkt har vært på grensen for forhandlinger mellom forskjellige nasjoner. Collagene er komposisjonsmessig velartikulerte da de henter inn de historiske linjene, i samspill med det politiske og personlige.

Fattals arbeider forteller om ødeleggelse og restitusjon etter krigserfaringer på en måte som fanger en helhet av gitte historiske elementer, i tillegg til at temaet formidles som noe menneskelig og personlig. Det politiske i Fattals kunst er nemlig også personlig. Verkene fremstår på den måten som innprentninger av minner og erfaringer Fattal har gjort seg i sin barndom og oppvekst, samtidig som de er fragmenter av en felles kulturarv.

Skulpturene står som refleksjoner over historien og de kulturelle skillelinjene hun har vært vitne til. Dette som en påminnelse om viktigheten av å bevisstgjøre seg historisk kunnskap i en verden der økte politiske spenninger fremdeles truer Midtøsten. Samtidig er ikke det politiske hovedsakelig det som opptar oppmerksomheten vår i utstillingen, foruten om et dypdykk i et mangfoldig kunstnerskap med en imponerende produksjonsverdi.

Fattals kunst holder seg relevant både tematisk, men også rent formmessig. For en som ikke hadde kjennskap til kunstneren fra før, er utstillingen Fix Your Gaze On Saturn’s Rings en god introduksjon til det mangfoldige spekteret av et kunstnerskap som Fattal har stått for siden slutten av sekstiårene. I tillegg til å presentere catchy visuelle greier, klarer utstillingen å vise hvordan Fattal mestrer å balansere det politiske og historiske, med det poetiske og hverdagslige.

Nora Håskjold